Vi har lenge hatt det i bakhodet at det va på tide med et nytt blogginnlegg fra Gåsebingen. Men ka i all verden skulle det være om? Det går stort sett i kverdager her, uten at det skjer så mye spennende, som det e verdt å lage innlegg om. Men treng det nødvendigvis å skje så mye spennende før man kan gje livstegn fra sæ? Nei, fant vi ut! Så da vi plutselig en dag hadde nån ledige ettermiddagstimer, fant undertegnede og Jofrid ut at no skulle det bli ordnings! Vi heiv på oss varme klær, og tok steget ut i vintertromsø! Rundt huset har vi bittelitt plen (egentlig naboen sin, altså huseieran, men vi har aldri sett dem bruke den, så da følte vi oss fri til å gjøre det sjøl), og nån koselige trær som blei utgangspunkt før vår barnlige utfoldelse. Vi koste oss ute i snøen, og jommen ta blei det ikkje nån bilder av det også! Kanskje ikkje de helt store "kodak-moments" men halve poenget med dettan innlegg e jo også å være med på å senke prestasjonsangsten hos andre bloggere. Så være frimodig alle sammen! (Det øverste bildet vise Jofrid i det ho hoppe over mæ... )
